Hvorfor vi blir syke og hvorfor vi ikke trenger å bli det

Det var en fin og viktig artikkel i Aftenposten den 10.09.20 skrevet av Ida Gregersen og Maria Belland Olsen, forskere ved Rikshospitalet. De beskrev på en god og forståelig måte hvordan immunsystemet vårt spiller en stor rolle i utvikling av sykdom. De nevnte blant annet sykdommene hjerte- og karlidelser som kommer av at man får åreforkalkninger. De forklarte at høyt kolesterol i seg selv ikke er nok for å danne åreforkalkning, men at sammen med en forhøyet infalmmatorisk tilstand (også kalt betennelse) i kroppen, så dannes disse åreforkalkningene. Åreforkalkningene kan tette blodårene helt, og dermed kan det hindre blod til et område i kroppen, Det er da vi får infarkt, altså hjerteinfarkt eller hjerneinfarkt (også kalt slag).

De forteller også noe om hvor betennelse kommer fra, som røyking, stress, høyt kolesterol, dårlig kosthold og fedme. 

Vi vet fra andre forskningsmiljøer og studier som har kommet ut de siste årene, at det ikke bare er hjerte-karlidelser som kan oppstå ved forhøyet inflammasjon i kroppen. Ved NTNU i Trondheim har de påvist sammenheng med forhøyet inflammasjon i hjernen og depresjon, i Nederland er det et forskerteam som har funnet sammenheng mellom økt inflammasjon og schizofreni (Dr. Iris Sommer et. al ). Det har også lenge vært kjent at diabetes type 2 drives av inflammasjon, forskjellige hudsykdommer. Ja, egentlig er det vel ikke så mange sykdommer som vi sliter med i vesten i dag, som ikke har det til felles at det er en underliggende, inflammatorisk tilstand i kroppen. Men hva gjør at man utvikler forskjellige typer sykdommer, hvis årsaken i bunn og grunn er den samme?

Hvilken sykdom du utvikler, kommer i stor grad an på hvilken genetisk sårbarhet du har. Det betyr hvilket anlegg du har for å utvikle sykdom. Du har sikkert hørt at en del sykdommer går i familier, og kanskje vet du at du selv er utsatt for en spesiell sykdom pga opphopning i familien. Men det er altså ikke gitt at du skal få denne sykdommen, heldigvis! (vi snakker da ikke om sykdom som er medfødt). Det er flere faktorer som må være på plass for at vi skal utvikle sykdom, og en viktig faktor er altså økt inflammasjon eller betennelse i kroppen. 

Derfor er det viktig at det gjøres forskning, som disse forskerne ved Rikshospitalet driver med. Det jeg synes er synd, er at også denne artikkelen, som så mange andre hvor det er gjort liknende forskning, avsluttes med noe sånn som: "men dessverre har vi ikke funnet noen effektiv behandling enda, så vi får ikke brukt disse resultatene i klinisk arbeid foreløpig. Fordi det ikke foreligger en medisin, eller en pille. " Men, vent et øyeblikk, sto det ikke også i denne teksten at årsaken til inflammasjonen var dårlig kosthold, inntak av for mye mettet fett, fedme osv? Da har vi jo et utgangspunkt for behandling der! Hippocrates sine vise ord kommer igjen til nytte: "Let food be thy medicine". Kanskje bør vi begynne å ta dette gamle utsagnet på alvor og behandle sykdommer ved roten? 

For når vi behandler sykdom fra toppen, ved å dempe blodtrykket med blodtrykksmedisiner, senke blodsukkeret med insulin, dempe kolesterol med kolesterolsenkende, ja, så gjør vi ingen ting med årsaken. Vi klatter på litt her og der, men inflammasjonen i kroppen blir vi ikke kvitt og den finner nye muligheter til å skape trøbbel for oss. Det er derfor vi ser det vi på legespråket kaller komorbiditet (flere sykdommer til stede på en gang),  fordi mange sykdommer har den samme årsaken i bunn.

Det vi trenger er et immunsystem som fungerer presist og optimalt, som kan hjelpe oss med å beskytte oss mot uønskede inntrengere som farlige bakterier og virus, reparere kutt og benbrudd, men som ikke går til angrep på våre egne celler. Vitenskapen og dokumentsjonen er der ute, selv om det er mekanismer vi fortsatt ikke kan forklare fullt ut. Løsningen, tenker jeg, er å forskrive en "anti inflammatorisk livsstil" som innebærer et kosthold basert på hovedsakelig plantebasert kost, mindre mettet fett, minimalt med bearbeidet mat og såkalt ultra-prosessert mat, mer bevegelse, god søvnkvalitet, stressmestring, opplevelse av mening og mestring, og følelse av sosial tilhørighet og samhold. En av grunnene til at dette ikke forskrives som en del av behandlingen, tror jeg er fordi man ikke har tro på hvor kraftfullt en slik livsstilsendring faktisk kan være, og da spesielt med tanke på kostholdsendringen. Dette bør være et supplement til enhver behandling, og i de fleste tilfeller, det første tiltaket.

Eller så kan vi sitte og vente til en medisin er på plass, men kan hende kommer den for sent for mange. Har du tid til å vente?

 

Referanser

Wong JM. Gut microbiota and cardiometabolic outcomes: influence of dietary patterns and their associated components. Am J Clin Nutr. 2014 Jul;100 Suppl 1:369S-77S.

SP Zhao, L Liu, M Gao, QC Zhou, YL Li, B Xia. Impairment of endothelial function after a high-fat meal in patients with coronary artery disease. Coron Artery Dis. 2001 Nov;12(7):561-5.

Galland L. Diet and inflammation. Nutr Clin Pract. 2010 Dec;25(6):634-40.

Erridge C. The capacity of foodstuffs to induce innate immune activation of human monocytes in vitro is dependent on food content of stimulants of Toll-like receptors 2 and 4. Br J Nutr. 2011 Jan; 105(1):15-23.

B L Beezhold, C S Johnston, D R Daigle. Vegetarian diets are associated with healthy mood states: a cross-sectional study in seventh day adventist adults. Nutr J. 2010 Jun 1;9:26.

A L Lopresti, S D Hood, P D Drummond. A review of lifestyle factors that contribute to important pathways associated with major depression: diet, sleep and exercise. J Affect Disord. 2013 May 15;148(1):12-27.

 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30063870/